Spontant kaos. Økonomi i en ulvetid. Ny bok av Erik Reinert.

Klarsynt økonom (Morgenbladet). Aftenposten: Et fagfelt går i seg selv. Radikalt økonominettverk: Markedet var svaret: Hva var spørsmålet?. Bruk oljepenger på grønn energi (intervju teknisk ukeblad).

USA vuderer bensinbilforbud

Mens forbud mot bensindrevne biler bare frontes av SV og ikke anses som aktuell politikk i Norge, vurderer USA å innføre forbud fra 2015. Forbudet skal gjelde nye biler. Bilene skal enten være utslippsfrie eller bruke fornybar energikilde.

Ibsen og finanskrisen

Hvorfor (flertallet av) økonomene tar feil: Erik Reinert mener økonomene mangler historisk innsikt. Henrik Ibsen har et relevant poeng i "En Folkefiende": "Minoriteten har alltid rett" - i hvertfall når det gjelder finanskriser. Ibsen og finanskrisen.

Bok til å bli klok av: Erik Reinert: Global økonomi

Reinert viser at alle velstående land har beskyttet sin industri i oppbygningsfasen, som England, USA, Norge. Dette nektes ulandene i dag. Fri markedsadgang påtvinges av Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet. Land med industri synker tilbake til sult og fattigdom. Land uten industri, avhengig av råvarer, er dømt til avhengighet av store prissvingninger på verdensmarkedet, og går glipp av produktivitetsforbedringene som preger industrisamfunnene og skaper velstanden: stordriftsfordeler, innovasjon, entreprenørskap. Erik Reinert er professor i teknologi og utviklingsstrategi ved Universitetet i Tallinn og leder organisasjonen The Other Canon som bringer inn alternative perpektiver til markedsliberalismen, slik den er definert av toneangivende økonomer i dag.

«En bok som kan anbefales på det
varmeste og som er uunnværlig i
enhver seriøs debatt om globalisering
og økonomisk teori.»
Bjørgulv Braanen, Klassekampen

«Et tungtveiende angrep på den selv-
tilfredse konsensusen hos nyliberale
og nyklassiske økonomer etter den
kalde krigen ... den treffer godt og lar
alle som tror på det frie markedet,
sitte igjen som spørsmålstegn.»
Martin Vander Weyer,
Daily Telegroph

Glimrende om finanskrisen

har kommet med en utgivelse som tar for seg finanskrisen, redigert av Kirsten Nordhaug og Helene Bank: Fritt fall. Finanskrisen og utveier (2009). En rekke norske bidragsytere, bla Bernt Sofus Tranøy, Rune Skarstein og Erik Reinert og internasjonale forskere som Carlota Perez, Trevor Evans og Michael Hudson kartlegger bakgrunnen for finanskrisen. Det er en analytisk og velskrevet innføring i Terraskandalen, Oljefondets tap, Islands kollaps og børsboblene i USA. Også Erik Reinerts historiske gjennomgang av finanskriser og Attacs erklæring om demokratiske alternativer: Steng kasinoøkonomien, er interessant lesning.

Fra valgkampen i 2007: Partiene og stavangerskolen

Partiene og stavangerskolen

Av Tønnes Thorsen, styremedlem Utdanningsforbundet i Stavanger

En tilstandsrapport

Det er gjennomført en rehabilitering av mange skoler i Stavanger. Dette var viktig og nødvendig for å hindre tap av store verdier. Men også rehabliterte skoler trenger vedlikehold. Mange skoler har ikke vaktmester som kan hindre nytt forfall.

Mange skoler har ikke arealer til nye pedagogiske utfordringer i de nye fagplanene og den nye digitale hverdagen. Mange skolebygninger er ikke innrettet for mindre grupper og tilpasset opplæring.

Oppheving av det som kalles klassedelingstallet har ved en del skoler ført til at det er blitt færre lærere pr. elev. Gruppene er blitt større og det blir mindre tid til den enkelte elev.

Arbeidstilsynet anbefaler 6m2 kontorplass til hver lærer. Mange lærere har lite tilfredsstillende arbeidsforhold, med kontorplass langt under normen.

Kvaliteten på opplæringen er avhengig av at læreren faktisk kan tilpasse opplæringen til elevene og gi veiledning til alle. Dette betyr også bevilgninger til oppgradering av skoler og utstyr.

Dette krever en reell prioritering av skole på budsjettene de kommende 4 år. Hvilke partier er villige til denne satsingen?

Partiene
En gjennomgang av utspill lokalt så langt i valgkampen gir følgende konkrete løfter fra partiene:

Kvadheim, Senterpartiet i leserinnlegg 14.8:

Frukt og grønt i ungdomsskolen 1-10. klasse. I tillegg: ”talet på vaksne i skulen skal aukast”, ”To pedagogar i alle klassane i basisfaga norsk og matematikk fra 1. til 4. klasse”. Flott. Hva betyr det konkret ? Hvor mye skal settes av på årets budsjett i Stavanger for å nå det målet ? De neste fire år? De siste årene, også under de rødgrønne, har det vært en økning i elevtallet pr lærer .

Kompetanseheving for lærerne nevnes i innlegget: Hvor mye vil Senterpartiet sette av på årets budsjett til kompetanseheving for lærerne i forbindelse med de store utfordringene lærerne møter i dag, med nye fagplaner på alle klassetrinn i hele utdanningsløpet.

Frp: vil som de andre partiene ha verdens beste skole: I innlegget 27. juli skriver Øyvind Vaksdal om foreldresamtaler og dialog hjem skole som veien dit. Hvor mye er Frp villig til å satse på skolen? Marit Osmundsen, listekandidat i Stavanger, vil ”tilby lærerne etterutdanning”. Hva betyr det konkret? Hun vil også ”gi lærene virkemidler til å opprettholde ro og orden i klasserommet”. Betyr det økt lærertetthet? Hva vil Frp i så fall yte for å oppnå dette?

Venstres Odd Einar Dørum (23.7) vil gjøre lærerutdanningen 5-årig. Det er bra. Systematisk videreutdanning ønsker også Venstre. Hvordan skal dette gjøres i Stavanger og hvor mye vil Venstre å bidra med? En lokal kandidat, Iselin Norbø, skriver 23.7 at nå som rehabiliteringen av skolene i Stavanger er gjennomført, må innholdet i skolen i fokus. Men det trengs fortsatt satsing på forbedring av undervisningslokalene. Vil Venstre bidra her? Iselin Nordbø forslår et års permisjon for lærere ”etter et visst antall år” for å styrke kompetansen, for videre studier eller hospitering i andre virksomheter. Dette er glimrende. Etter hvor mange år? Hvor mye skal settes av på årets budsjett for å begynne å realisere dette viktige tiltaket?

I valgkampen har mange partier sagt at de vil satse på skolen. Ennå flere partier sier de er opptatt av skolen.

Hvor står partiene? Hvor mye er de villige til å bidra for å få til et felles løft for skolene i Stavanger

Revisjon av lærernes arbeidstidsavtale 2010

I tariffoppgjøret 2010 skal arbeidstidsavtalen for lærerne opp til revisjon. Dette blir meget viktig for lærernes arbeidsvilkår. Følgende blir sentralt i dette arbeidet:

1 / Lærernes undervisningstid må være kjernen i arbeidstidsavtalen. All tid med elever i skolen er undervisningstid. Undervisningsbegrepet må beholdes, og avgrenses slik det er gjort i gjeldende avtale. Å opprettholde skillet mellom undervisningstid og annen tid er avgjørende for å verne lærene mot utnytting. Undervisningstiden må bestemmes sentralt.

2/ Tid til for- og etterarbeid og kompetanseutvikling må sikres. Også dette må fastlegges i den sentrale avtalen.

3/ Øvrig arbeidstid (møter, foreldrekontakt osv) må også avgrenses i arbeidstidsavtalen . I tillegg til selve undervisningen består lærernes arbeid i hovedsak av kollegialt samarbeid, individuelt arbeid, kompetanseutvikling og samarbeid med foresatte og instanser utenfor skolen.

4/ Undervisningstid og annen tid utgjør arbeidsplanfestet tid. I gjeldende avtale utgjør dette i 29,3 timer pr. uke i 38 uker. Den 39.uke utgjøres av 37,5 timer. Tid til undervisning følger årsrammene i vedlegg til SFS 2213 og årstimetallet i læreplanene. Arbeidstidsavtalen må åpne for at arbeidsplanfestet tid som det ikke krever fysisk tilstedeværelse på skolen (som undervisningstid og møter) kan gjøres der det er mest hensiktsmessig, i kontakt med skolen (retting, elektronisk kontakt med elever via læringsplattformer, for og etterarbeid mv).

5/ Arbeidstidsavtalen bør fastsette maksimalgrense for gruppestørrelse og en minimumsgrense for pedagogtetthet. Ressursene for byrdefull undervisning må gå til de lærerne som utfører undervisningen.

Hva skaper en god skole?

Av Tønnes Thorsen (medlem styret i Utdanningsforbundet i Stavanger. representant for videregående skole)

Hva skaper en god skole?

Dette var muligens utgangspunktet for artikkelen ”Kunnskapsløftet avlyst” i Aftenbladet lørdag 16. juni. Men poenget forsvant i mange lite begrunnede utfall mot lærerne. En kan kanskje komme et skritt nærmere svaret på hva som skaper en god skole ved å se på erfaringene i Finland. Finske elever har skåret bedre enn de andre nordiske land både i lesing og matematikk.

Hvordan er situasjonen for lærerne i Finland? I motsetning til i Norge har lærerne lite tid bundet på skolen ut over ren undervisning. Lærerne i Finland har også svært stor frihet i valg av metoder og til selv å tilrettelegge undervisningen. I perioden for Pisaundersøkelsen var det 2 timer ukentlig binding i Finland, i dag er det 3 timer. I Norge er det ikke uvanlig med 10 – 15 timers binding i uken i tillegg til undervisning. Når skal norske lærere få tid til forberedelse og kompetanseheving?

Lærerutdanningen i Finland skjer på universitetene og er på minimum 5 år (mastergrad). Myndighetene satser på kompetanseutvikling for lærerne, det er mye testing av elevene og elever får tidlig hjelp av spesialpedagoger når læringen svikter. Det er konkurranse om å komme inn på lærerutdanningen, slik det også var i Norge tidligere, noe som både har sammenheng med avlønningen av lærerne (relativt i samfunnet) og satsingen på skolen i det finske samfunnet.

I Finland er lærerne autoriteter og det er tradisjon for å tenke at skole og kunnskap er viktig. I Norge er det en tendens til å lansere stadig nye planer og ”grep”, i stedet for å bygge på og satse på den kunnskapen og den kompetansen som lærerne har. I tillegg har det i Norge vært et massivt bygningsmessig forfall, noe som avspeiler manglende respekt for både kunnskap, skole og lærere i mange kommuner. Dette er ikke tilfelle i Finland.

Et par faktorer til bør nevnes. I tillegg til respekten for kunnskap er undervisningen i Finland praktisk rettet, de har workshops i mange fag. De jobber med å løse oppgaver og praktiske problemstillinger. En bakgrunn for dette er en generell interesse for teknologi. De er vant med å se naturvitenskap i hverdagen og ser at tekniske løsninger krever innsikt i realfagene. Det har vært en tendens i norsk skole til å fokusere på formler og pugging av framgangsmåter, framfor å utvikle grunnleggende forståelse av faglige problemstillinger.

Offentlig skole står sterkt i Finland og det er få private skoler. Finske kommuner satser store ressurser på skolen, skolene er godt utstyrt og vedlikeholdt. Det har i hele etterkrigstiden vært politisk enighet om skolepolitikken med nasjonale mål og lite eksperimentering. Skolen har ikke vært en arena for politisk profilering, slik det i stort grad har vært i Norge. Myndigheter og skoleadministrasjon har ikke hatt lærene som skyteskive, slik det var i Norge i en del år. Læreryrket har høy status.

Noe å tenke på også her? Danskene har begynt å se på den finske modellen, bla med å gi lærerne mindre binding av tid og større pedagogisk frihet. En satsing på lærerne og skolen, kombinert med oppdatering av bygninger og utstyr, vil nok gi resultater også i Norge.