Hva skaper en god skole?

Av Tønnes Thorsen (medlem styret i Utdanningsforbundet i Stavanger. representant for videregående skole)

Hva skaper en god skole?

Dette var muligens utgangspunktet for artikkelen ”Kunnskapsløftet avlyst” i Aftenbladet lørdag 16. juni. Men poenget forsvant i mange lite begrunnede utfall mot lærerne. En kan kanskje komme et skritt nærmere svaret på hva som skaper en god skole ved å se på erfaringene i Finland. Finske elever har skåret bedre enn de andre nordiske land både i lesing og matematikk.

Hvordan er situasjonen for lærerne i Finland? I motsetning til i Norge har lærerne lite tid bundet på skolen ut over ren undervisning. Lærerne i Finland har også svært stor frihet i valg av metoder og til selv å tilrettelegge undervisningen. I perioden for Pisaundersøkelsen var det 2 timer ukentlig binding i Finland, i dag er det 3 timer. I Norge er det ikke uvanlig med 10 – 15 timers binding i uken i tillegg til undervisning. Når skal norske lærere få tid til forberedelse og kompetanseheving?

Lærerutdanningen i Finland skjer på universitetene og er på minimum 5 år (mastergrad). Myndighetene satser på kompetanseutvikling for lærerne, det er mye testing av elevene og elever får tidlig hjelp av spesialpedagoger når læringen svikter. Det er konkurranse om å komme inn på lærerutdanningen, slik det også var i Norge tidligere, noe som både har sammenheng med avlønningen av lærerne (relativt i samfunnet) og satsingen på skolen i det finske samfunnet.

I Finland er lærerne autoriteter og det er tradisjon for å tenke at skole og kunnskap er viktig. I Norge er det en tendens til å lansere stadig nye planer og ”grep”, i stedet for å bygge på og satse på den kunnskapen og den kompetansen som lærerne har. I tillegg har det i Norge vært et massivt bygningsmessig forfall, noe som avspeiler manglende respekt for både kunnskap, skole og lærere i mange kommuner. Dette er ikke tilfelle i Finland.

Et par faktorer til bør nevnes. I tillegg til respekten for kunnskap er undervisningen i Finland praktisk rettet, de har workshops i mange fag. De jobber med å løse oppgaver og praktiske problemstillinger. En bakgrunn for dette er en generell interesse for teknologi. De er vant med å se naturvitenskap i hverdagen og ser at tekniske løsninger krever innsikt i realfagene. Det har vært en tendens i norsk skole til å fokusere på formler og pugging av framgangsmåter, framfor å utvikle grunnleggende forståelse av faglige problemstillinger.

Offentlig skole står sterkt i Finland og det er få private skoler. Finske kommuner satser store ressurser på skolen, skolene er godt utstyrt og vedlikeholdt. Det har i hele etterkrigstiden vært politisk enighet om skolepolitikken med nasjonale mål og lite eksperimentering. Skolen har ikke vært en arena for politisk profilering, slik det i stort grad har vært i Norge. Myndigheter og skoleadministrasjon har ikke hatt lærene som skyteskive, slik det var i Norge i en del år. Læreryrket har høy status.

Noe å tenke på også her? Danskene har begynt å se på den finske modellen, bla med å gi lærerne mindre binding av tid og større pedagogisk frihet. En satsing på lærerne og skolen, kombinert med oppdatering av bygninger og utstyr, vil nok gi resultater også i Norge.